9.3.06

Sítrónur og lax

Úr ljóðasafninu "Sproget æder os" eftir Jens Carl Sanderhoff:

2 Rille
Når jeg dør, vil jeg miste musikken,
jeg vil miste og miste, mest af alt musikken,
men også maden, smagen og duften af ananas,
og jeg vil miste berøringen af citroner og laks,
synet vil jeg miste, blikkets løsslupne raids henover
dødstille vande vil jeg miste, og min selvopfattelse,
der er mig så kær, skal jeg miste,
og dig - dig skal jeg miste, mindst een gang
for meget.
Så skal jeg miste, må der være en grund,
og den kan passende være, at jeg engang har brugt det hele,
slidt hver eneste usandsynlige vej, og hørt de toner
af hvilken al verdens musik er vundet, at jeg har læst de bøger
og fundet enhver sætning, der er bundet til dét,
jeg skal sige til dig om sprogets musik.
Dine pauser.
Dine øjne.
Dét blik,
der fængsler mig ved livet.
--------------------------------------------------

Þetta er ljóðið sem ég er að semja við þessa dagana. Þetta útskýrir aðeins þetta með sítrónurnar og laxinn.

Síðasta vika einkenndist af flakki. Ég fór frá Århus til Grenå og til baka, fór til Kaupmannahafnar, og keyrði þar í fyrsta skipti alveg heilan helling, ég fór til baka til Århus og svo aftur til Grenå og svo aftur til Århus. Þá var kominn mánudagsmorgun. Á þriðjudeginum setti ég mig upp í rútu og keyrði til Kaupmannahafnar og kom svo heim daginn eftir. Úff!

Engin ummæli: